kryptovalutaer

Er du interessert i å begynne å handle med kryptovalutaer? Da bør du starte med å lese gjennom guiden vår nedenfor her som oppsummerer emnet angående kryptovalutaer og deres blokkjeder.

CFD-handel

Les artikkelen

Alle artikler om kryptovalutaer

Artikler er oppført i alfabetisk rekkefølge

Guide om kryptovalutaer og blokkjeder

Kryptovaluta er digitale valutaer som brukes på forskjellige blokkjeder. Dens ulike funksjoner, inflasjon og bruksområder styres av valutaens programmerte egenskaper. Verdien av kryptovaluta styres utelukkende av tilgang og etterspørsel.

Det fins over 4000 ulike kryptovalutaer hvor av Bitcoin er den første og største. Det de har til felles er:

  • Bokføres på en blokkjede – Det som i all hovedsak kjennetegner en kryptovaluta, er at alle transaksjoner og aktiva blir bokført på en blokkjede. Dette er også en forutsetning for at valutaen skal kunne desentraliseres og programmeres – se kommende punkter Les mer om blokkjede under overskriften “Aktiva som bokføres på en blokkjede”.
  • Desentralisert – Ingen nasjoner, banker eller myndigheter kan påvirke kryptovalutaer gjennom for eksempel politiske beslutninger eller ved å senke den nasjonale renten. Her opprettholdes i stedet konsensus via et desentralisert nettverk av “miners” som sikrer blokkjeder og dermed også tilgangene. ” Kryptovaluta erstatter et sentralt reguleringsorgan med en distribuert konsensus om hvilke transaksjoner som er utført. ”/ Wikipedia
  • Programmert – “The code is the law” betyr at egenskapene til alle kryptovalutaer finnes i koden. Alt er programmerbart og gjennomsiktig. Det kan således for eksempel være en forhåndsbestemt inflasjon og regler for hvordan nye coins skal opprettes og distribueres.

Aktiva som bokføres på en blokkjede

For å forstå kryptovalutaer, kreves det en også grunnleggende forståelse av blokkjeder. Det som kjennetegner alle kryptovalutaer er at de er aktiva som er bokført i en blokkjede.

En blokkjede kan ganske enkelt sammenlignes med et Google-regneark som alle kan få tilgang til. Man kan aldri endre på innholdet og kun visse (miners) kan legge til ny informasjon. Dette gjøres i blokker, som kan sammenlignes med en ny rad i regnearket.

I dette “excel-regnearket” kan det for eksempel fremgå at:

  • Adresse ”sjlodjs9766slslsd766” eier 1 Dogecoin
  • Adresse ”dsss8s76slly67sls87” eier 100 Dogecoin
  • Adresse ” sjlodjs9766slslsd766” sender 5 Dogecoin til adresse” dsss8s76slly67sls87” 20-01-2021 kl. 23.25.

Det er imidlertid ikke klart hvem som har tilgang til de forskjellige adressene, og det er også mulig å opprette et nesten uendelig antall nye adresser. På denne måten opprettes en anonymitet angående hvem som eier kryptovalutaene – og en gjennomsiktighet om at blokkjeden fungerer.

Blokkjede er altså som en bok (vanligvis kalt en logger) der alle eiendeler i en kryptovaluta er registrert. Det finnes altså ingen fysiske mynter eller sedler. I stedet for endres bare saldoen på to adresser ved en transaksjon.

Handle med Kryptovalutaer
For å ta en posisjon i kryptovalutaer via CFD-er og for teknisk analyse, bruker vi plattformen IG.com/no (tidigere IG Markets). Der kan du gå både langt og kort i aksjer, indekser, råvarer, kryptovaluta, osv. Du kan også via CFD-er bruke plattformen helt gratis for teknisk analyse på en enkel og smidig måte. Er du usikker på hvordan CFD-er fungerer, kan du lese vår CFD-guide hvor du finner all informasjonen du trenger.

Hvis du i stedet vil eie kryptovalutaen i din egen E-lommebok, anbefaler vi etoro.com/no som tilbyr en fleksibel komplett løsning for dette.

Ulike typer kryptovalutaer og bruksområder

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel. De kan imidlertid brukes på betydelig flere måter enn hvor den klassiske nasjonale valutaen (fiat) brukes. Dette kan skyldes at valutaer er programmert til å ha visse unike egenskaper. Dermed kan valutaene deles inn i forskjellige kategorier basert på disse bruksområdene. Her følger noen av disse områdene:

Betalingsmåter – Kan sammenlignes med fiat-valuta

Karakteristikken som hovedsakelig er knyttet til kryptovalutaer er at de kan brukes som betalingsmiddel. Her har kryptovaluta en stor fordel i forhold til dagens valutasystemer. Dette gjelder ikke minst for internasjonale overføringer, men er også basert på at flere mennesker kan samhandle med spill og sosiale plattformer.

Eksempel:

  • Bitcoin Cash
  • Dash
  • Dogecoin
  • Litecoin
  • Enjin

Betalinger utenlands

En overføring fra Norge til Nicaragua tar flere dager og koster relativt mye. Med kryptovalutaene opprettet for primært å brukes som betalingsmiddel, tar en overføring kun et par sekunder og koster bare noen få kroner.

Betalinger innenlands

I Norge har vi blant andre betalingsløsninger som Vipps, som er blitt meget populær for betalinger innenlands. Men ikke alle land gjør bruk av denne betalingsløsningen. Å opprette en mobil e-lommebok for kryptovaluta tar kun et par minutter, og Vipps!, så kan valutaen sendes til hvem som helst, hvor som helst mottaker befinner seg i verden.

Ingame-money (betalingsmåten i spillet som også kan brukes for uttak)

Svært mange digitale spill har en intern valuta. Penger/poeng som kan opptjenes ved å fullføre visse oppdrag, hvorpå nye skins, funksjoner og levels kan låses opp. Ved å i stedet programmere muligheten for å ha en kryptovaluta i spillet, får valutaen en reell verdi. Den kan også sendes ut av spillet til en børs hvor den kan veksles inn i andre valutaer.

Tips-krypto

Et annet eksempel på betalingsmåte er valutaene som er programmert til å fungere som en tips-funksjon. For eksempel er dette valutaer som kan brukes på Twitter og innenfor Discord. Ved å koble en spesifikk krypto e-lommebok til din egen konto, er det tilstrekkelig å skrive inn en spesiell kommando for at det skal foretas en mikro-innbetaling til mottakeren.

Nettverk – Kan sammenlignes med operativsystemer

En annen type kryptovaluta er de som brukes til å opprette plattformer/nettverk der for eksempel spill, dApps (apper på blokkjede) og smarte kontrakter kan utvikles.

Eksempel:

  • Ether
  • EOS
  • NEO

Disse nettverkene kan på en måte sammenlignes med et operativsystem på en mobiltelefon. Nettverket gir vilkårene for at utviklere skal kunne lage tjenester og produkter på blokkjeden. For å kunne utføre transaksjoner innenfor disse nettverkene, kreves det eierskap av nettets valuta. For eksempel trenger du Ether for å fullføre transaksjoner på Ethereum.

Hva er smarte kontrakter?

Smarte kontrakter er kontrakter som gjennomfører en bestemt hendelse når forhåndsbestemte faktorer er blitt oppfylt. Disse brukes blant annet til å utvikle automatiserte vekslingstjenester, lånefunksjoner og avtaler. De danner også grunnlaget for store deler av den økonomiske infrastrukturen som blokkjeder og kryptovalutaer kan skape.

Stablecoin – Stabilisert verdi mot fiat

I motsetning til andre kryptovalutaer er verdien av en stablecoin ikke primært drevet av tilgang og etterspørsel. Den er i stedet “festet” til en fiat-valuta. Et eksempel er USD-C som alltid kan veksles inn på Coinbase for 1 USD.

Eksempel:

  • USD-C
  • USD-T
  • PAX (gull)

Disse coins brukes til betaling når beløpet skal fastsettes på et bestemt nivå. Investorer kan også bruke stablecoins for å finne stabilitet hvis markedet forventes å få en nedgang.

Rabatter og tjenester, for eksempel på en kryptobørs

Både Bitpanda og Binance har sine egne kryptovalutaer. Ved å betale inn trading-avgiften med disse coins, oppnås en lavere avgift. Noen børser gir også tilgang til unike fordeler og tjenester for de som har et bestemt beløp i børsens egen valuta.

Eksempel:

  • BEST
  • BNB

Insentiver for en tjeneste

Kryptovalutaer kan også opprettes for å være et insentiv for en bestemt tjeneste. Dette kan delvis sammenlignes med hvordan poengsystemet fungerer på REMA 1000 eller Coop Mega. De som bruker REMA 1000 (handler der) får en bonus. En bonus som kan byttes mot produkter innen butikk-kjeden.

Eksempel:

  • UNI
  • DEC

Et eksempel på dette er er at de som tilførte likviditet til Uniswap-vekslingstjenesten, mottok tokens som belønning. De som eier disse kan deretter stemme på hvordan Uniswap vil bli utviklet i fremtiden (slik som ey aksje-eierskap).

Lagring av kryptovalutaer

Teknisk sett finnes det ingen fysisk lagring av kryptovalutaer, da det bare vises i loggen på blokkjeden hvor mye valuta som finnes tilgjengelig på de forskjellige adressene. Dette er mye likt hvordan en bank ikke oppbevarer midlene dine i rene sedler og mynter, men i stedet er notert som tilgjengelig saldo i f.eks. nettbanken din. For å gjøre det enkelt, sies det fortsatt at kryptovalutaene lagres på forskjellige måter.

På kryptobørs – (Som i et aksjedepot)

Det er enkelt å lagre kryptovaluta på en kryptovalutabørs for deg som vil kunne kjøpe, selge eller veksle dem på en fleksibel og enkel måte. En kryptobørs kan delvis sammenlignes med hvordan en aksjemegler fungerer. Den største forskjellen er imidlertid at flere kryptobørser er blitt hacket og tilganger er blitt stjålet. Det anbefales derfor ofte å ikke ha mer krypto på en børs enn det som er forventet brukt til handel.

Eksempel:

Mobil E-lommebok – (Som din vanlige lommebok)

Det finnes et stort utvalg av mobile E-lommebøker. Disse er ekstremt enkel å bruke til både oppbevaring og betalinger. Disse kan sammenlignes med din egen vanlige lommebok. Der bør du kun ha det maksimale beløpet du bruker til daglig handel, og ikke mer. Dette fordi det finnes både en risiko for at mobiltelefonen blir stjålet og at appen blir hacket.

Eksempel:

  • Coinbase Wallet
  • Jaxx
  • Edge
  • ShapeShift

Integrert E-lommebok i nettleseren

Ved å installere et plugin for forskjellige nettlesere, kan E-lommeboken samhandle med forskjellige tjenester som finnes på nettet. Dette er en litt mer avansert måte å beholde kryptovalutaene dine på, og anbefales bare til de som trenger tilgang til disse tjenestene. Det er altså ikke bare ment for lagring.

Eksempel:

  • Metamask
  • BAT

Maskinvare lommebok – (som i en safe)

Den sikreste lagringen av kryptovalutaer er med en maskinvare lommebok. Den største fordelen er at de kan lagres uten at man må ha tilgang til internett. Dette fjerner risikoen for at lommeboken blir hacket. Man kan alltid sende valuta til adressene som lommeboken håndterer. For å sende ut valuta er maskinvareboksen koblet til internett via programvare i mobiltelefonen eller datamaskinen.

Anbefales for lagring av store beløp! Kan sammenlignes med å oppbevare penger i en safe.

Eksempel:

  • Ledger
  • Trezor
  • Keepkey

Sende og motta kryptovalutaer

Teknologien med blokkjeder betyr at to forskjellige typer nøkler brukes. Disse kan sammenlignes med en personlig adresse som har en postkasse og en nøkkel til postkassen.

Offentlig nøkkel

I sammenligning med din egen postkasse, er den offentlige nøkkelen adressen der postkassen er. Ved å oppgi adressen kan folk sende brev som kommer til postkassen.

Det er altså den offentlige nøkkelen som brukes når noen skal sende kryptovaluta til deg. Det er også med denne nøkkelen det er mulig å se hvor mye penger det er på adressen. Hvis du ikke vil vise den totale beholdningen din offentlig, bør du derfor ha flere forskjellige adresser.

Privat nøkkel

I sammenligningen med din egen postkasse, brukes den private nøkkelen til å kunne “ta ut” det som er i postkassen.

Det er altså den private nøkkelen som brukes til å kunne sende kryptovalutaer til en annen adresse. Personen som har den private nøkkelen, eier altså tilgangene som nøkkelen kan overføre.

Hvis du mister din private nøkkel, finnes det ingen hjelp tilgjengelig. Da er valutaen din tapt for alltid. Sørg derfor for å lagre den på flere steder!

(Bitcoin – How Cryptocurrencies Work)

Mining – Slik skapes nye coins

For å sikre at de utførte transaksjonene er korrekte, må de valideres. Innen Bitcoin brukes PoW (Proof of Work) til dette formålet. Alle som deltar og legger til datakraft i nettverket (mining) beholder en kopi av blokkjeden og kan få en viss belønning for arbeidet.

Innen for eksempel Ethereum (Ethereum 2.0), Dash og EOS gjelder i stedet PoS (Proof of Stake). De som har en viss mengde av disse valutaene, kan bruke programvare og dermed validere transaksjonene. Også i dette tilfellet utstedes nye coins til de som utfører dette arbeidet.

Token eller coin

Noen ganger blir en kryptovalutaenhet referert til som et token eller en coin. Ofte brukes disse begrepene for nøyaktig det samme. Det finnes imidlertid en teknisk forskjell.

Coin

En mynt er en kryptovaluta som opererer på sin egen blokkjede. Det tydeligste eksemplet er Bitcoin (den første kryptovalutaen). Blokkjeden ble primært opprettet for å håndtere kryptovaluta Bitcoin. Et annet eksempel er Ether som brukes på Ethereum.

Eksempler er Bitcoin, EOS, NEO, Ethereum og TRON

Token

Et token er altså en kryptovaluta som virker på en allerede eksisterende blokkjede. Et godt eksempel er ERC20-tokens som enkelt kan opprettes på Ethereum.

En plattform som bare er opprettet for å gjøre det lettere for andre å administrere nye kryptovalutaer, er Waves. Alle transaksjoner vil bli lagret i den opprinnelige blokkjeden (f.eks. Waves eller Ethereum), selv om den nye valutaen er en helt unik kryptovaluta med sine egne egenskaper.

Spiller det noen rolle?

Det er en stor fordel å vite hvilken blokkjede et token ligger på. Skulle en transaksjon ta lang tid, kan det forklares med overbelastning på den underliggende blokkjeden. Det er også viktig å kunne stole på blokkjeden der kryptovalutaen ligger – hvis den ikke har en egen kjede.

Hva avgjør verdien?

Verdien av en kryptovaluta bestemmes helt av markedets vilje til å betale for dem. Det er tilbud og etterspørsel som styrer – som det meste i et åpent marked. Etterspørselen bestemmes i stor grad av tillit.

Verdi = Hva noen vil betale for å få en coin/token

Verdien er inkludert av = Dagens funksjon, Håp for fremtiden, Tillit

Hva som bestemmer verdien på en hundrelapp

Hvert år trykker Norges Bank opp nye hundre sedler. Et “stykke papir” med en rekke forskjellige sikkerhetsdetaljer på. Men verdien av dette papiret med metalltråder kan knapt likestilles med 100 NOK i kjøpekraft. Hva avgjør da at denne hundrelappen har en kjøpekraft på 100 NOK? Jo, tillit.

De som bor i et land, stoler på at alle godtar hundrelappen som betalingsmiddel med denne verdien. Dette fungerer bra så lenge alle har denne tilliten til de som styrer økonomien og at det er etterspørsel etter den valutaen. Skulle tilliten avta, ville flere og flere prøve å investere kapitalen i andre valutaer. Dermed vil etterspørselen reduseres – noe som senker den virkelige verdien. En verdi som også kan reduseres hvis det opprettes for mye valuta (inflasjon).

På en lignende måte fungerer verdien av kryptovalutaer. I dette tilfellet er det brukerne som bestemmer verdien (der kjøpere og selgere møtes) og tillit er plassert i koden og funksjonen til valutaen – ikke i en stat eller bank. Det fungerer så lenge tillit og etterspørsel eksisterer.

Var det klart nok beskrevet?

Hvorfor øker verdien?

I januar 2017 kostet en Bitcoin omtrent $ 1000. Fire år senere var prisen på rundt $ 30.000. På 4 år har prisen steget x30. Hvorfor? Som med de fleste investeringer handler det om å ha tiltro til dagens verdi/funksjon + spekulasjoner i fremtidens verdi.

Spekulasjoner om fremtidig verdi/funksjon

Kryptovalutaer og blokkjede-teknologi er et relativt nytt fenomen. Den tekniske løsningen ble lansert med Bitcoin i 2009, og etter det tok det også flere år før flere og flere forsto dens betydning og funksjon.

Kort sagt, betyr den tekniske løsningen at overføring av digitale verdier kan skje mellom to aktører uten tredjepart som sikkerhet og uten risiko for såkalt Double-Spending.

De som går inn for kryptovalutaer tror at denne teknologien kan revolusjonere den økonomiske strømmen på samme måte som internett revolusjonerte informasjonsflyten. Å kjøpe kryptovaluta i 2020 kan da sammenlignes med å kjøpe en del av internett i 1995… Det eneste spørsmålet er hvem som vil utvikle seg og bli en åpenbar del av det nye økonomiske systemet – og om dette i det hele tatt vil skje.

Nye typer kryptovalutaer kan komme til å påvirke betalingsmarkedet og det finansielle systemet. / norges-bank.no/

Funksjon og bruksområde

Hvert år øker antallet brukere av kryptovalutaer. Dette er fordi de brukes som et klassisk betalingsmiddel, men også for å kunne lage smarte kontrakter og ta del i tjenester innen De-Fi (desentralisert Finans). Jo flere brukere – desto større etterspørsel.

Som et alternativt aktiva

En teori om verdiøkningen over tid er at Bitcoin blir sett på som det “nye gullet”. Dermed et alternativt aktiva.

Noe som sannsynligvis har bidratt til å øke interessen for bitcoin, er at flere og flere mennesker begynner å se på kryptovalutaer som en mulig egen aktivaklasse sammen med de vanlige vi har slik som som aksjer, obligasjoner, gull, m.m./ SEB

Valuta eller aktiva? Hva skal deklareres?

Det finnes forskjellige meninger om kryptovalutaer skal klassifiseres som valutaer eller som aktiva. Skatteetaten skriver at “Har du kjøpt, solgt, minet eller har verdiene dine plassert i virtuell valuta (kryptovaluta) som for eksempel bitcoin, må du rapportere det i skattemeldingen”.Se mer informasjon om emnet her

Må handelen deklareres?

Ja, handel med kryptovalutaer må deklareres på grunnlag av gevinst/tap på RF1159-skjema via Altinn på lik linje med reglene som gjelder for aksjehandel.

Når valutaen brukes til å kjøpe noe, veksles inn i en annen valuta eller selges, regnes dette som et salg, hvoretter fortjeneste/tap må beregnes. Mer informasjon om dette finner du på Skatteetatens hjemmeside 

Hvis du vil handle i en ekte kryptovaluta, finnes det deklareringsprogrammer (for eksempel Koinly) som automatisk beregner skatten.

Handle med Kryptovalutaer
For å ta en posisjon i kryptovalutaer via CFD-er og for teknisk analyse, bruker vi plattformen IG.com (tidigere IG Markets). Der kan du gå både langt og kort i aksjer, indekser, råvarer, kryptovaluta, osv. Du kan også via CFD-er bruke plattformen helt gratis for teknisk analyse på en enkel og smidig måte. Er du usikker på hvordan CFD-er fungerer, kan du lese vår CFD-guide hvor du finner all informasjonen du trenger.

Hvis du i stedet vil eie kryptovalutaen i din egen E-lommebok, anbefaler vi etoro.com/no som tilbyr en fleksibel komplett løsning for dette.

FAQ – Vanlig stilte spørsmål og svar

  • Kan jeg opprette min egen kryptovaluta, hvilken verdi vil den ha da?

Ja, det finnes fleksible plattformer (for eksempel Waves) der en helt unik kryptovaluta kan opprettes med noen unike funksjoner. Den har ingen verdi før noen er villige til å betale for den. Nytten av en kryptovaluta avhenger av bruksområdet

  • Kan kryptovalutaer bli ulovlig?

Det finnes land som har helt eller delvis utestengt kryptovalutaer. Det er mulig å forby offentlige børser, men det er ekstremt vanskelig å begrense bruken. Alt som kreves for å beholde kryptovaluta er en privat nøkkel (som kan skrives ned på et papir). Internett er nødvendig for å sende valutaene

  • Hvor mye er alle verdens kryptovalutaer verdt?

Ved utgangen av 2020 var verdien av de noterte kryptovalutaene på CoinmarketCap til sammen 764 milliarder USD. Av disse utgjorde Bitcoin 537 milliarder USD, som på den tiden også var på All Time High med rundt 30 000 USD for en Bitcoin

  • Er Bitcoin bare en “boble”?

Vi velger her å sitere den svenske banken SEBs svar på det samme spørsmålet:

“Det enkle svaret er “meget mulig “på kort sikt, men “sannsynligvis ikke” i et lengre og bredere tidsperspektiv” (Publisert des. 2017)

  • Hva er fordelene med kryptovalutaer i stedet for nasjonale valutaer?

Det er hovedsakelig i land med dårlig økonomisk infrastruktur, diktatur eller høy inflasjon at kryptovalutaer har vokst i popularitet. Dette er fordi fordelene med kryptovalutaer er tydeligst i disse samfunnene

    • Økonomisk infrastruktur – Det tar 2 minutter å opprette en digital lommebok. Dermed kan de rundt 1,7 milliarder menneskene uten bankkonto raskt både sende og motta valuta. De trenger ikke ID eller oppfylle visse alderskrav
    • Anonymitet – Du kan sende, motta og veksl kryptovaluta uten å måtte avsløre identiteten din
    • Styrt av kode – Kryptovaluta styres av koden og fellesskapet – ikke av nasjoner eller banker. Det er derfor ikke uventet at Bitcoin, og andre kryptovalutaer, har blitt ekstra populære i land med hyperinflasjon
    • Troverdighet –  I mange land har folk ekstremt lav troverdighet til myndigheter, banker og regjeringer. Likevel må de stole på dem for økonomiske transaksjoner. Med kryptovaluta blir tillit i stedet lagt til et desentralisert nettverk
         

Copyright Aktiekunskap.nu 2021