Utbytte fra aksjer

Aksjeselskaper har muligheten til å dele ut penger til sine aksjonærer. Dette er en måte å dele overskuddet med alle som har investert i selskapet gjennom å kjøpe aksjer. På denne måten kan du som sparer i aksjer få ut en del av selskapets overskudd i kontanter.

Hvorfor deler et selskap ut utbytte?

Beslutningen om å dele ut penger til aksjonærene tas som regel på generalforsamlingen som holdes én gang i året. Utbyttet deles vanligvis ut fordi selskapet har gått med overskudd. Hvis selskapet har hatt et dårlig år, kan det velge å ikke dele ut noe utbytte.

Selvfølgelig kan selskapet også velge å investere overskuddet på en måte som gjør at selskapet vokser enda mer. Men hvis dette ikke er nødvendig, eller hvis selskapet ikke ser noen gode investeringsmuligheter, er det bedre å dele ut pengene. Det gir ingen mening for et aksjeselskap å bygge opp en stor kontantbeholdning hvis den ikke brukes. Dette gjør det bare vanskeligere for selskapet å oppnå høy avkastning på egenkapitalen (ROE). For å forstå dette resonementet kan vi ta et enkelt eksempel.

Eksempel

Aksjeselskapet Treet har som mål å ha en avkastning på egenkapitalen på 10 % per år. Det første året har de 1 000 000 kr i egenkapital og oppnår et overskudd etter skatt på 100 000 kr. Avkastningen på egenkapitalen er da 10 %. De velger å beholde pengene i selskapet.

Neste år har de 1 100 000 kr i egenkapital og oppnår et overskudd etter skatt på 100 000 kr. Deres avkastning på egenkapitalen blir da 100 000/1 100 000 = 9 %. De når altså ikke sitt mål på 10 %.

Nordnet forteller mer om utbytte i klippet

Utbyttet i forhold til aksjekursen

Det finnes et nøkkeltall som heter direkteavkastning, som måler forholdet mellom aksjekursen og størrelsen på utbyttet. Nøkkeltallet måler hvor stor prosentandel utbyttet er av den nåværende aksjekursen.

Hvor mye får du som aksjonær ut?

Som nevnt ovenfor, bestemmer aksjeselskapet hvert år på generalforsamlingen hvor mye penger de skal dele ut til sine aksjonærer.

En annen faktor som påvirker, er hvor mange aksjer du eier i selskapet. Hvis du eier hele selskapet, vil du få hele utbyttet. Hvis du eier halvparten av selskapet, får du halvparten av alle pengene som deles ut. Vanligvis for småsparere eier man en svært liten del av selskapet. Det du da trenger å sjekke, er hvor mye selskapet deler ut per aksje.

Eksempel

Du eier 1 000 aksjer i selskapet Supertransport AS. Selskapet har på generalforsamlingen bestemt seg for å dele ut 1,5 kr per aksje. Dagen da generalforsamlingen avholdes, er aksjekursen 50 kr.

Du vil derfor få 1 000 x 1,5 = 1 500 kr i utbytte. Direkteavkastningen blir da 1,5/50 = 3 %.

Ekstrautbytte

Et selskap kan gi ekstrautbytte i løpet av året hvis det ønsker det. Selskapet må da holde en ekstraordinær generalforsamling og beslutte om ekstrautbyttet.

Når får du ut ditt utbytte?

Når du mottar utbyttet ditt, avhenger av når selskapet velger å gjøre utdelingene. Dette skjer imidlertid oftest i mai/juni i Norge. Det skyldes at de aller fleste selskaper er ferdige med sine årsregnskap i januar/februar. Deretter gjennomføres generalforsamlingen senere på våren.

Prosessen med hvordan utbytte kommer til deg som aksjonær kan være verdt å fordype seg i. Dette fordi det er dager du må stå oppført som aksjonær for å ha rett til å motta utbyttet.

Nedenfor kan du lese hva som skjer på disse viktige dagene. Hos nettbanker som DNB og Nordnet listes disse datoene på hver aksjes oversiktsside.

• Generalforsamlingsdag: Styret bestemmer om utbytte denne dagen. Hvis du eier aksjer når børsen stenger denne dagen, har du rett til utbytte.
• X-dag (ex-dato): Vanligvis dagen etter generalforsamlingen. Denne dagen begynner aksjen å handles uten rett til utbytte. Det er vanlig at aksjekursen faller tilsvarende verdien av utbyttet denne dagen.
• Avstemmingsdag: På denne dagen kontrolleres det hvem som eide aksjer før X-dagen. Dette skjer vanligvis tre dager etter X-dagen på grunn av forsinkelser i systemene.
• Utbetalingsdag: Den dagen utbyttet betales inn på din konto.

Skatt på utbytte

Hvordan skatten på utbytte fungerer, avhenger av hvilken type konto du eier aksjene i. Det vil si om du bruker en aksjesparekonto (ASK), verdipapirkonto (VPS-konto), eller en kapitalforsikring.

Verdipapirkonto (VPS-konto)

• Skattesats: I Norge beskattes utbytte på en verdipapirkonto med en effektiv skattesats på cirka 37,84 %. Det betyr at hvis du får 1 000 kr i utbytte fra et aksjeselskap, vil du betale cirka 378 kr i skatt og sitte igjen med 622 kr.
• Utenlandske aksjer: Hvis du eier utenlandske aksjer, trekkes en kildeskatt i det landet hvor selskapet er hjemmehørende, og den norske skattesatsen justeres avhengig av skatteavtalene mellom Norge og det aktuelle landet. For eksempel mellom Norge og USA er kildeskatten 15 % ​(Skatteetaten,DNB).

Aksjesparekonto (ASK)

• Skatt: På en aksjesparekonto beskattes ikke utbytte direkte når de utbetales. I stedet beskattes uttak fra kontoen som overstiger det opprinnelige investeringsbeløpet, og beskatningen skjer da med en effektiv skattesats på cirka 37,84 %. Tap kan kun trekkes fra når kontoen avsluttes ​(Skatteetaten,DNB).
• Utenlandske aksjer: Hvis du har utenlandske aksjer på en ASK, kan det oppstå særegne skatteregler avhengig av hvilket land aksjene er registrert i.

Kapitalforsikring

• Skatt: Utbytte som mottas innenfor en kapitalforsikring beskattes ikke direkte, men håndteres gjennom en årlig sjablonbeskatning. Utenlandske aksjer kan medføre kildeskatt avhengig av skatteavtalene mellom Norge og det aktuelle landet​ (Skatteetaten,Nordisketax).

Hvilke selskaper deler ut mest?

Her på aksjekunnskap.no har vi ikke oppdatert informasjon om hvilke selskaper som deler ut mest. Slike lister finnes hos for eksempel Nordnet.

Nordnets liste over selskaper med høyest direkteavkastning akkurat nå. Siden Nordnet har oppdaterte opplysninger gjennom sine systemer, er de mer pålitelige enn om vi skulle oppdatere dem manuelt.

Jeg vil også påpeke at det er viktig å sjekke at selskapene over flere år har hatt en stabil og høy direkteavkastning. Det er et sunnhetstegn at et selskap har stabile utbytter.

Vi anbefaler derfor at du i stedet ser på Nordnets liste over stabile utbytteaksjer.

Utdelingsstrategien ved investeringer

Blant fundamentale investorer er utdelingsstrategien ofte populær. Så hva innebærer den, og hvorfor er den populær?

Grunnleggende sett tror jeg en utdelingsstrategi passer for deg som er langsiktig. Den krever heller ikke så mye aktivitet daglig eller ukentlig. Det viktige er ikke å kjøpe eller selge på nøyaktig riktig tidspunkt, men å velge selskaper som har en god utdelingshistorikk og en høy direkteavkastning. Helst vil man se at selskapet har en utbytte som blir større og større hvert år.

Selve strategien pleier å se omtrent slik ut:

1. Du søker opp og investerer i selskaper som har høy direkteavkastning og god utdelingshistorikk. Dette kan skje ved at du investerer i dem ved forskjellige anledninger eller velger å månedspar i aksjer.
2. Du kjøper ikke aksjene med hensikten å selge når du tror de er høyt verdsatt. I stedet lar du beholdningen ligge med hensikten å motta utbytte.
3. Utbyttet velger du å reinvestere i flere aksjer eller ta ut som kontanter.
4. Du kan selvfølgelig velge å ikke investere nytt kapital i selskaper når børsen eller selskapene er høyt verdsatt. Du venter da til aksjen er billigere.