Hopp til hovedinnhold

Utbyttestrategi – investere i aksjer med hþyt utbytte

Utbyttestrategien innebÊrer at man investerer i stabile aksjer med hÞy direkteavkastning og god utbyttehistorikk. Det er en passiv og langsiktig investeringsstrategi som ogsÄ skaper en form for «hedge» ved kursfall. Utbyttestrategi passer for deg som sparer regelmessig og langsiktig. Du prioriterer...
Johannes
Skrevet av Johannes
Publisert:2026-07-27
Oppdatert:2026-07-27
Lesetid:10 min

Innholdet i denne artikkelen

  1. Utbyttestrategien i korte trekk
  2. Fordeler med utbyttestrategien
  3. Ulemper med strategien
  4. Strategier innenfor utbyttestrategien
  5. Hvem passer utbyttestrategien for?
  6. Historisk avkastning
  7. Ordliste
  8. Les mer
Videoer
  1. Vad Àr en utdelningsportfölj? VÀrt att tÀnka pÄ för din utdelningsportfölj
  2. LÀr dig mer - Hur ska man tÀnka kring preferensaktier?

Utbyttestrategien innebÊrer at man investerer i stabile aksjer med hÞy direkteavkastning og god utbyttehistorikk. Det er en passiv og langsiktig investeringsstrategi som ogsÄ skaper en form for «hedge» ved kursfall.

Utbyttestrategi passer for deg som sparer regelmessig og langsiktig. Du prioriterer stabilitet og setter pris pÄ Ärlig avkastning pÄ investeringen uten Ä mÄtte selge deg ut av posisjonene.

«Å bygge en investeringsstrategi rundt utbytteaksjer passer utmerket for deg som Ăžnsker Ă„ eie aksjer mer passivt og la kapitalen jobbe for deg» / Aksjesparene

Utbyttestrategien i korte trekk

Utbyttestrategien innebÊrer at du skaper en portefÞlje av aksjer som gir utbytte minst én gang per Är. Fokus ligger pÄ god og trygg utbyttebetaling, og helst bÞr utbyttet ogsÄ Þke fra Är til Är.

Ved Ä reinvestere utbyttene skapes «rentes-rente-effekt», noe som resulterer i en relativt hÞy avkastning til lav risiko. Siden strategien har mer fokus pÄ utbytte enn sterk kursutvikling, skapes det ogsÄ en sikring mot stillestÄende eller fallende kurser.

  • Hvis kursen gĂ„r opp Ăžker verdien pĂ„ portefĂžljen, og utbyttet fungerer som en «krydder».
  • Hvis kursen stĂ„r stille vil utbyttet uansett skape en verdiĂžkning i portefĂžljen.
  • Hvis kursen gĂ„r ned vil direkteavkastningen Ăžke pĂ„ beholdningen, samtidig som reinvestering kan skje til lavere nivĂ„er.

🔗 Vi startet 26.06.2020 med Ă„ teste utbyttestrategien med ekte penger, fĂžlg utviklingen her.

Fordeler med utbyttestrategien

Sikring ved kursfall

Selskap A har en kurs pÄ 100 NOK og et utbytte pÄ 4 NOK. Dette gir en direkteavkastning pÄ 4 %. Skulle kursen falle til 80 kr, vil beholdningen din riktignok synke i verdi, men samtidig blir direkteavkastningen 5 %. PÄ denne mÄten kan utbytte sees pÄ som en sikring mot kursfall. Mange bruker ogsÄ utbyttet til reinvestering, som dermed skjer til en lavere kurs.

Tydelig indikasjon pÄ et sunt selskap

Utbytte kan sees pÄ som en indikasjon pÄ at selskapet er sunt og har god Þkonomi. De tjener rett og slett sÄ mye at de kan gi tilbake til aksjonÊrene. I teorien kan imidlertid et selskap lÄne penger, eller bruke midler som burde gÄtt til investeringer, for Ä betale utbytte. I slike tilfeller er ikke utbyttet et tegn pÄ et sunt selskap.

Det er heller ikke slik at et sunt selskap mÄ betale utbytte. Et kjent eksempel er Amazon, som sÄ langt har valgt Ä reinvestere alt overskudd.

Utbytte kompenserer for inflasjon

En aksje som ikke har beveget seg oppover i lÞpet av et Är, har i realiteten sunket i verdi pÄ grunn av inflasjon. Stabile utbytteaksjer kompenserer derimot for inflasjonen gjennom utbyttebetalinger.

Krever ikke timing

Siden fokus primÊrt ligger pÄ god direkteavkastning, er ikke timingen for kjÞp spesielt viktig. Mange velger Ä mÄnedsspare eller kjÞpe ved et par anledninger i Äret, for sÄ Ä beholde aksjene sÄ lenge de gir god avkastning.

Ulemper med strategien

HĂžy direkteavkastning kan vĂŠre villedende

Det kan vÊre fristende Ä investere i aksjer med hÞy direkteavkastning. Men det kan ligge dÄrligere Ärsaker bak det hÞye nivÄet. Det kan for eksempel skyldes at det er et syklisk selskap eller at de har generelt lav vekst. Avkastningen er kanskje ikke langsiktig bÊrekraftig. Det er derfor viktig Ä ikke bare se pÄ direkteavkastningen, men ogsÄ om utbyttet har Þkt over tid, samt hvilken utbyttepolicy selskapet har.

Kan tyde pÄ lav vekst

HĂžy direkteavkastning kan ogsĂ„ vĂŠre en indikator pĂ„ at selskapet har svĂŠrt lav vekst. Her kan for eksempel modne selskaper pĂ„ Oslo BĂžrs nevnes. Dette er ofte store og stabile selskaper som ikke forventes Ă„ vokse mer enn noen fĂ„ prosent per Ă„r. I dette tilfellet er det den hĂžye direkteavkastningen som pĂ„virker kursen – ikke forventet vekst.

Krever tÄlmodighet og langsiktighet

Sparer du regelmessig med et langt tidsperspektiv, kan utbyttestrategien vÊre et svÊrt godt valg. Ønsker du derimot Ä vekte om portefÞljen flere ganger i Äret og aktivt time ulike trender, bÞr andre strategier velges. I denne strategien beholdes aksjene selv om kursen gÄr ned (fordi direkteavkastningen Þker). Fokus ligger dermed mer pÄ nÄvÊrende og fremtidig avkastning, og ikke like mye pÄ kursutvikling.

GÄr glipp av «rakettene»

Det er primÊrt selskaper som investerer hele overskuddet i ekspansjon som blir «kursraketter». Men disse vil aldri bli kjÞpt innenfor denne strategien. Strategien kan derfor eventuelt «krydres» med ytterligere investeringer med noe hÞyere risiko.

PÄvirkes av rentenivÄet

Mange velger Ă„ investere i utbytteaksjer i stedet for Ă„ sette pengene pĂ„ en sparekonto eller kjĂžpe obligasjoner. NĂ„r en sparekonto gir ca. 1 % i Ă„rlig avkastning, er det ikke vanskelig Ă„ fĂ„ 4–6 % med utbytteaksjer. Å eie aksjer innebĂŠrer derimot hĂžyere risiko, da verdien pĂ„ aksjene kan falle. Det er denne risikoen som er innberegnet i «premien» som gis gjennom hĂžyere avkastning. Risikoen med aksjer mĂ„ reflekteres i hĂžyere direkteavkastning.

Skulle renten ligge rundt 3 %, er kanskje ikke utbytteaksjer med 4 % et reelt alternativ. Det er rett og slett for liten forskjell i forhold til den Ăžkte risikoen. Selv om hele aksjemarkedet pĂ„virkes av rentenivĂ„et, kan etterspĂžrselen etter disse aksjene tydeligere kobles til rentenivĂ„et – ettersom det er trygghet som etterspĂžrres.

Strategier innenfor utbyttestrategien

Grunnlaget i utbyttestrategien er Ä velge selskaper med god utbyttebetaling. Men det finnes flere veier dit. Hvilken vei du bÞr velge avhenger primÊrt av risikonivÄ og investeringshorisont.

Vekst i fokus

SÞk etter aksjer der utbyttet historisk sett har Þkt og forventes Ä Þke over tid. Innenfor denne strategien sÞker man heller aksjer med jevn Þkning i utbyttet Är etter Är, fremfor de som har hatt hÞyt utbytte ett Är, betydelig lavere neste Är osv. Dette gjelder selv om begge alternativer kan ha samme gjennomsnittlige Þkning over 10 Är.

I dette tilfellet veier Ärets direkteavkastning ikke spesielt tungt i valget av aksje. I stedet kan man forvente hÞyere avkastning over tid. Dessuten kan Þkt utbytte ofte innebÊre en hÞyere kurs. Dette er en investeringsstrategi for deg med et svÊrt langsiktig perspektiv.

Vekst og historikk (10 – 10)

SÞk etter aksjer som har hatt Þkt utbytte i 10 Är pÄ rad, samt hatt minst 10 % utbyttevekst. Det er svÊrt fÄ selskaper som oppfyller disse kriteriene, men det betyr at du velger aksjer som bÄde har god utbyttebetaling og sterk utbyttevekst.

HĂžyt utbytte

HÞytutbyttende aksjer er ofte store og trygge selskaper med lavere vekst. Som nevnt tidligere finnes her for eksempel modne selskaper pÄ Oslo BÞrs eller store eiendomsaktÞrer. OgsÄ her bÞr du se pÄ historikk og vekst for Ä sikre deg at utbyttet forventes Ä Þke eller ligge pÄ et lignende nivÄ fremover.

Det kan ogsÄ vÊre verdt Ä se pÄ utbytteandel, dvs. hvor stor del av overskuddet selskapet deler ut som utbytte.

Dogs of the Dow

KjĂžp de ti aksjene med hĂžyest utbytte hvert Ă„r. Dette er et amerikansk konsept som kun er relevant for investorer med fokus pĂ„ det amerikanske markedet. Begrepet kommer fra den amerikanske investoren O’Higgins og ble anvendt pĂ„ Dow Jones Industrial Average, som kun bestĂ„r av 30 selskaper.

Dividend Kings

Dividend Kings er aksjer som har hatt en Þkning i utbyttet i minst 50 Är pÄ rad. En sterk trygghet, men det innebÊrer at portefÞljen mÄ bestÄ av utenlandske aksjer. Det finnes ingen selskaper pÄ Oslo BÞrs eller den svenske bÞrsen som kan matche denne historikken.

Ved Ä velge disse aksjene skapes en svÊrt stabil portefÞlje. Dette med tanke pÄ at selskapene har Þkt utbyttet selv under finanskrisen, oljekrisen, koronakrisen osv. Eksempler pÄ amerikanske aksjer i denne kategorien er 3M Company og Coca-Cola.

Dividend Aristocrats

Dividend Aristocrats er aksjer som har Þkt utbyttet i minst 25 Är pÄ rad og finnes i S&P 500-indeksen. I likhet med Dividend Kings innebÊrer det en ekstra trygghet ettersom aksjene har kunnet gi Þkt utbytte selv under Þkonomisk uro. At de dessuten finnes i en stor indeks skaper ytterligere trygghet.

Dividend Champions

Dividend Champions har, i likhet med Aristocrats, krav om 25 Är med Þkning pÄ rad. Derimot trenger ikke aksjen Ä vÊre med i S&P 500-indeksen.

REITs (HĂžy utbytteprosent)

Real Estate Investment Trusts er eiendomsaksjer som gir minst 90 % av overskuddet i utbytte. Disse finnes i USA og gir som regel utbytte Ă©n gang per mĂ„ned eller per kvartal. Årsaken til at de velger dette hĂžye nivĂ„et er at selskapet i dette tilfellet unngĂ„r Ă„ betale selskapsskatt. I stedet blir det aksjonĂŠrene som mĂ„ skatte pĂ„ utbyttene som skjer.

Equity REIT: Eiendomsselskaper som eier og forvalter eiendommer. Ofte innenfor en viss bransje eller et spesifikt omrÄde. Inntekten er leien fra leietakerne.

Mortgage REIT: Investeringsselskaper som plasserer i eiendomslÄn. Disse selskapene kan altsÄ finansiere et selskap innenfor Equity REIT. Inntektene er rentene.

Preferanseaksjer

NÄr det gjelder utbytte, skiller preferanseaksjer seg fra stamaksjer primÊrt ved at preferanseaksjene har et fastsatt utbytte. Du vet dermed utbyttet pÄ forhÄnd, noe som pÄvirkes mindre av selskapets Þkonomiske utvikling enn hos stamaksjene.

Selskapet mÄ alltid prioritere utbytte pÄ preferanseaksjer fremfor stamaksjer. Det kan altsÄ innebÊre at preferanseaksjene gir sitt forhÄndsbestemte utbytte, mens stamaksjene ikke gir noe som helst.

Les nÞye hvilke regler som gjelder for utbytte og innlÞsning. Utbyttet kan for eksempel vÊre pÄ ett nivÄ de fÞrste tre Ärene, for sÄ Ä senkes. NÄr det gjelder innlÞsning, kan dette for eksempel skje til en fastsatt pris eller en trappemodell der prisen avgjÞres av hvor lenge selskapet venter med innlÞsning.

En litt mer avansert aksje Ă„ eie innenfor utbyttestrategien, men som gir en fast og tydelig avkastning. PĂ„ godt og vondt.

Preferanseaksjer innebĂŠrer mer stabil avkastning – med risikoen for Ă„ fĂ„ lavere avkastning enn stamaksjene.

Velge aksjer innenfor utbyttestrategien

  • Hvor mange Ă„r har de gitt utbytte?
  • Hvor hĂžy er direkteavkastningen?
  • Hvilken diversifisering Ăžnskes?
  • Hvor stor er utbytteandelen?
  • Hvor mange bransjer skal velges for diversifisering?
  • Skal fokus ligge pĂ„ hĂžy direkteavkastning eller vekst – eller en miks?

Hvem passer utbyttestrategien for?

Investerer langsiktig og med lavt engasjement

Utbyttestrategien passer for deg med en langsiktig investeringshorisont. Du ser over beholdningen én gang i Äret og justerer den ut fra visse regler. Generelt vil det skje fÄ endringer, da mange selskaper med hÞyt utbytte holder utbyttet pÄ et lignende nivÄ Är etter Är.

Investerer helst i store og stabile selskaper

SmÄ selskaper reinvesterer og ekspanderer i stÞrre grad enn de stÞrre selskapene. Det finnes ogsÄ smÄselskaper som gir utbytte, men generelt er det hos de stÞrre selskapene at man finner hÞy direkteavkastning.

SĂžker lav risiko i aksjesparingen

Å investere i store selskaper med sĂ„ god avkastning at de kan betale utbytte, innebĂŠrer at du tar en lavere risiko i aksjemarkedet. Dessuten innebĂŠrer utbyttet en form for sikring mot lavere aksjekurser.

Samlet sett viser disse fordelene med utbyttestrategien at det er en langsiktig investering for deg som sĂžker stabilitet og trygghet i portefĂžljen.

Historisk avkastning

Et par eksempler fra det svenske markedet viser hvor stor avkastning strategien historisk har gitt, i forhold til den svenske indeksen OMXS30. I avkastningen regnes bÄde kursutvikling og direkteavkastning.

De ti selskapene med hĂžyest utbytte velges fra Large Cap.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

AvkastningUtbyttestrategienOMXS30
Årsavkastning10,1 %4,3 %
Totalavkastning160,9 %52,5 %

De ti selskapene med hĂžyest utbytte velges fra Small Cap.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

AvkastningUtbyttestrategienOMXS30
Årsavkastning0,8 %4,3 %
Totalavkastning7,9 %52,5 %

Som langsiktige utbyttejegere vil du eie stabile utbytteselskaper med en god utbyttehistorikk. / Aksjesparene

De ti selskapene med hĂžyest utbytte velges fra NGM.
Utbyttet reinvesteres. Historisk avkastning mai 2010 – 2020.

AvkastningUtbyttestrategienOMXS30
Årsavkastning-3,0 %4,3 %
Totalavkastning-26,2 %52,5 %

Ordliste

  • Dividend – Utbytte pĂ„ engelsk
  • Direkteavkastning – Utbytte/aksjekurs
  • High-Yield – HĂžytutbyttende aksjer (pĂ„ engelsk)
  • Utbyttefelle – Et selskap gir et uforholdsmessig utbytte i forhold til omsetning og overskudd. Dette kan skje for Ă„ presse opp aksjekursen, noe som raskt kan slĂ„ tilbake med lavere kurs.
  • Preferanseaksjer – Aksjer med fastsatt utbytte innenfor en viss tidsperiode. Har ogsĂ„ regler rundt innlĂžsning som dermed ogsĂ„ pĂ„virker kursen.
  • Utbytteandel – Hvor stor del av selskapets overskudd som deles ut som utbytte. Et selskap som har 1 000 000 NOK i overskudd og har 10 000 aksjer, har dermed et overskudd pĂ„ 100 NOK per aksje. Skulle 40 NOK deles ut, betyr det at utbytteandelen er 40 %. Det er styret som fremmer forslag om utbytteandel. Deretter er det generalforsamlingen som godkjenner, eller stemmer ned, dette forslaget. Generalforsamlingen kan kun godkjenne, senke eller avslĂ„ forslaget – aldri Ăžke utbyttet.
  • Total direkteavkastning – OrdinĂŠrt utbytte + Ekstra utbytte/aksjekurs.

Les mer

Ingen kommentarer ennÄ